For noen år siden besøkte jeg Israel og Palestina sammen med sønnen min. Særlig inntrykk gjorde en kristen palestiner - Kamal – på oss. Han viste oss rundt i Betlehem. Jeg har tenkt på besøket i Fødselskirken i forbindelse med salmen «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom»
Fødselskirken er jo reist over grotten som etter tradisjonen er utpekt som Jesu fødested. Kamal viste oss ned den bratte trappen - til grotten der Jesus skal ha blitt født. Kamal var opptatt av det juleevangeliet sier om at det ikke var plass til dem i herberget.
Han var ganske indignert over hvordan vi kristne i vesten har forstått dette. Han viste til dramatiseringer og bilder der den høygravide Maria blir avvist og føyset fra herberge til herberge.
Kamal viste oss inn i rommet bortenfor grotten, det som i dag brukes som kapell. Dette var herberget, sa han - der kvinner og menn lå tett i tett på golvet. De som var kommet for å innskrives i manntall.
Når det ikke var rom for Josef og Maria der, var det fordi det ikke passet seg å føde der, sa Kamal. Palestinerne er gjestfrie - og ikke avvisende sa han. De ville vise diskresjon og geleidet derfor Maria og Josef inn i grotten, der husdyrene var. Der var det varmt, og der kunne de være skjermet.
Etter denne fortellingen er det nye bilder som dukker opp når jeg synger om Jesu føderom. Jeg tenker på gjestfrihet - den Maria og Josef - ifølge Kamal – erfarte, og den gjestfrihet Jesus ønsker fra oss. - Når han står for døren og banker.
Den gamle salmen mister noe av sitt subjektive og innadvendte preg i dette lyset. Og samtidig er den en ny invitasjon til oss - til å ta imot Jesu egen gjestfrihet overfor oss. Fortsatt er dette kjernen i evangeliet - denne ustoppelige, betingelsesløse kjærligheten fra han som kjenner oss personlig - bedre enn vi kjenner oss selv.
Og det er denne kjærligheten som inviterer til å holde hjertene åpne denne adventstiden.
Min hilsen til dere er derfor denne: «Bevar hjertet framfor alt, for livet går ut fra det»!
Ønsker dere en god adventstid og en god jul!
