Personer med autisme og utviklingshemming ser ut til å ha økt risiko for schizofreni. Likevel er det få studier som til nå har sett nærmere på hvilken behandling som tilbys denne pasientgruppen og hvilken effekt behandlingen har.

En gruppe norske forskere har studert sammenhenger mellom intervensjoner og eventuelle endringer i pasientenes symptomer på psykisk lidelse og utfordrende atferd. Det er brukt data fra AUP (autisme, utviklingshemming og psykiske lidelser) multisenterstudie som er et samarbeidsprosjekt mellom NevSom og en rekke kliniske miljøer i landet.

26 personer med autisme, utviklingshemming og samtidig schizofreni ble inkludert i studien. De fleste pasientene fikk behandling på døgnenhet med et bredt spekter av intervensjoner som legemiddelbehandling, ulike varianter av psykososial behandling inkludert miljøterapi og støttende intervensjoner. Symptomer ble målt ved henvisning (T1), ved slutten av behandlingen (T2) og ved oppfølging 12 måneder etter T3. Skårene var signifikant lavere ved T2 enn T1 for de fleste symptomene, og ingen signifikant endring ble funnet fra T2 til T3. 

Forskerne konkluderer med at behandling av schizofreni ser ut til å være både mulig og effektiv for personer med autisme og utviklingshemming. Men de legger til at dette er en klinisk kompleks oppgave som krever spesifikk ekspertise for å tilpasse disse intervensjonene til pasientens behov og karakteristika. Videre bør behandlingen omfatte opplæring og veiledning av profesjonelle omsorgspersoner, også for å redusere risikoen for tilbakefall.

Artikkelen er publisert i Journal of Autism and Developmental Disorders.

Det finnes ingen nasjonal faglig retningslinje, standarder eller beskrivelser av hensiktsmessige måter å organisere tjenester til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse. Det finnes heller ikke beskrivelser av pasientgruppens karakteristika som bør ligge til grunn for organiseringen av helsehjelpen. 

I mangel av en nasjonal retningslinje kan en støtte seg på én utarbeidet i Sverige og én europeisk. Svenska Psykiatriska Föreningen står bak retningslinjen Vuxna med intellektuell funktionsnedsättning i psykiatrin. Blant hovedpunktene i retningslinjen er det blant annet lagt vekt på at en skal være oppmerksom på at gruppen er ekstra sårbar for psykisk og somatisk sykdom, og at det er behov for å bruke mer tid i både utredning og behandling. Det beskrives også viktigheten av å trekke inn pårørende og andre nærpersoner som kjenner pasienten godt. 

Den europeiske retningslinjen er utarbeidet av åtte erfarne fagpersoner fra seks forskjellige land. I artikkelen The European guideline on the assessment and diagnosis of psychiatric disorders in adults with intellectual disabilities har gruppen gjennom systematiske litteratursøk samlet evidens- og konsensusbasert praksisretningslinjer for utredning og diagnostisering av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Retningslinjen inneholder konkrete råd som kan hjelpe klinikere med å vurdere og diagnostisere psykiske lidelser som angst, depresjon, bipolar lidelse, psykose m.fl. 

I tjenesteutviklingsprosjektet NKUP har jobbet med de to siste årene er pasientkarakteristika samt barrierer for gode og effektive helsetjenester identifisert. I tillegg beskrives faktorer som medvirker til å gi god og effektiv psykisk helsehjelp til pasientgruppen. Disse faktorene er basert på kunnskap fra forskning og erfaringer fra fagpersoner, pårørende og brukerorganisasjoner. Anbefalingene, samlet i rapportform, kan komme til nytte nasjonalt og ved regionale og lokale forbedringsprosesser

Det foregår mye spennende forskning i Norge på fagområdet utviklingshemming og psykisk helse. I denne spalten presenterer vi hver måned en av de dyktige forskerne vi har her i landet.

Oddbjørn Hove er psykologspesialist med fordypning i habilitering. Han har 50%-stilling som forsker i Avdeling for forskning og innovasjon og 50%-stilling som funksjonsleder og psykologspesialist i Poliklinikk for lærevansker og utviklingsforstyrrelser (LUP) i Klinikk for psykisk helsevern i Helse Fonna HF. I 2009 disputerte han ved universitetet i Bergen med avhandlingen: Mental health disorders in adults with intellectual disabilities – Methods of assessment and prevalence and mental health disorders and problem behaviour. Han har vært med å opprette og leder nå Klinisk forskningsgruppe for mental helse, avhengighet og nevroutviklingsforstyrrelser i Helse Fonna.

Hove har en rekke publikasjoner bak seg. Oversikt over hans artikler, bokkapitler og prosjekter finner du på Cristin.

Hans forskning og innovasjonsarbeid integrerer fagområder som språkteknologi, interaksjon og grafisk design, kunstig intelligens, kognisjon og psykisk helse for å bidra til en mer persontilpasset og inkluderende psykisk helsetjeneste. Siden 2020 har han arbeidet med MindMe-prosjektet, som består av flere innovasjonsprosjekter, og MindMe-studien som er hans postdoktorprosjekt. Han fikk postdoktormidler fra Helse Vest RHF for perioden 2024-2028. Han leder også utviklingen av et større tverrsektorielt prosjekt innen digitale helsetjenester rettet mot unge og unge voksne med nevroutviklingsforstyrrelser.

Ett av temaene Hove er spesielt opptatt av er at klinikere mangler gode metoder for kartlegging av symptomer på psykisk lidelse for personer med kognitive utfordringer. Hove har i sitt forskningsbaserte innovasjonsarbeid utviklet digitale verktøy for egenrapportering av symptomer på depresjon, angstlidelser og insomni, kalt inventorium for støttet psykologisk evaluering (iSpe®). Målet er at iSpe skal være enkelt å bruke for barn, unge og voksne med nedsatt kognitiv fungering. Han har også utviklet et IT-system sammen med en industrisamarbeidspartner som gjør det mulig å utvikle nye verktøy for ulike typer kartlegging basert på kognitiv designtenking. Aktiv brukermedvirkning er en sentral del av dette arbeidet. Resultatet de ønsker å oppnå i prosjektet er å øke brukerens aktive deltakelse og medvirkning i helsetjenesten, redusere unødvendige forskjeller i kvalitet og tilgang til helsetjenesten og ikke minst gode brukeropplevelser i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Pårørendeprogrammet er navnet på en etablert ressursside for alle fagpersoner som møter pårørende i sin arbeidshverdag. På siden finner du kurs og inspirerende tekster for arbeid med ulike pårørendegrupper, for eksempel barn med ADHD og mennesker med demens.

Pårørendeprogrammet har blant annet e-læringskurs og en rekke filmer om arbeidet i konkrete kommuner. Sidene er utviklet og driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret som ble etablert i Stavanger i 1998.