Behovene for helse- og omsorgstjenester vokser. For å møte gapet mellom økte behov og begrensede ressurser er det viktig å finne løsninger som bidrar til bedre balanse mellom behov og ressurser.

Reell vilje til å dele erfaringer og kunnskap med andre og ville samarbeide på tvers for å finne løsningene er et viktig grep for å håndtere fremtidssikring av tjenesten. Kompleksiteten i en såpass stor sektor, sammen med den begrensede tiden man har til rådighet, aktualiserer aktiv deling av erfaringer og kompetanse for felles løsninger på utfordringene man står overfor.

Bynettverket tar utgangspunkt i at de med overordnet perspektiv for tjenesteområdet skal kunne tenke høyt, sparre med hverandre og utveksle kunnskap og innsikt. I tillegg utvelgelse av tematiske viktige områder som deles eller utvikles i fellesskap. Nettverket skal gi inspirasjon og konkret bidrag inn mot utfordringene man møter i sektoren.

I en felles samling mellom byene den 11 og 12 april ble det presentert satsninger og tiltak fra hver kommune som ble gjenstand for gode diskusjoner og erfaringsdeling, og hvor man praktisk vil følge opp i etterkant. I tillegg ble temaene utfordringer og tiltak i bo og habiliteringstjenesten/miljøtjenesten samt kommuneoverlegens rolle i organisasjon- og tjenesteutvikling, sett nærmere på. Helseinnovasjonssenteret som arrangør av samlingen vil takke deltakerne for en svært åpen og konstruktiv deling og dialog.

Lillian Karlsen, offentlig PhD- kandidat ved Helseinnovasjonssenteret, deltok i mars på nasjonal samling for Norsk Sykehusfarmasøyters forening.

Temaet for dagen var «Sykehusfarmasi i et helsevesen i endring», og ulike tjenestetilbud hvor farmasøyters faglige kompetanse blir brukt på nye måter ble belyst, for eksempel hjemmebehandling med infusjonsbehandling, farmasitun og legemiddelpoliklinikk. Lillian presenterte foreløpige funn fra sitt doktorgradsarbeid som utforsker pårørende og helsepersonell sine erfaringer og refleksjoner som gjelder implementering og drift av hjemmesykehus for voksne, en tjeneste hvor sykehusapotekets rolle er av stor betydning.

Kommunene Molde og Kristiansund har sammen med Helseinnovasjonssenteret startet et samarbeidsprosjekt som tar utgangspunkt i utfordringene i denne tjenesten og hvordan man kan møte utfordringene for å fremtidssikre tjenesten.

Prosjektet er nå i en innsiktsfase og for å sikre bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i prosjektet er det gjennomført to likelydende informasjonsmøter. Den 15. april 2024 ble det gjennomført felles informasjonsmøte for de to hovedutvalgene for helse og omsorg fra Kristiansund og Molde kommuner. Den 18. april 2024 ble det gjennomført tilsvarende felles møte for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne fra de to kommunene.

Tjenestedesign i CaReScreen  

Målet med CaReScreen er å sikre at alle kreftpasienter og -overlevere får tilbud om relevante tjeneste(r) når det oppstår behov for rehabilitering uansett hvor de bor, hvilken kreftdiagnose de har (hatt) og når behovet oppstår. 

Tjenestedesign og brukerinvolvering

Tjenestedesign er en tilnærming for å utforme fremtidens tjenester i komplekse verdikjeder. Å involvere aktører som skal bruke eller utføre tjenesten i framtiden, står sentralt i tjenestedesign. Første steg i tjenestedesignprosessen er å identifisere aktørene som kan ha en rolle i den nye tjenesten. Dette gjøres på systemnivå. En tjenestedesigner er opptatt av å finne alle aktørene som kan ha tilknytning til oppgaven/prosjektet, dvs. at man tenker: Hvilke aktører er involvert og hvilken rolle har de, i dag og hvem kan få det i fremtiden?

Det er viktig å snakke og samhandle med alle disse aktørene for å kunne skape helhetlige og bærekraftige tjenester og produkter. Det gjennomføres innsiktsarbeid der kvalitative metoder som intervju, workshops og observasjon brukes for å få en grundig forståelse av utfordringer med dagens praksis samt mulighetsrommet. Ofte gjennomføres det også desk research for å identifisere lignende tjenestetilbud. I CaReScreen har vi gjort et målrettet strategisk utvalg av deltakere for å sikre variasjon av erfaring. Til sammen ble det gjennomført 31 individuelle intervjuer og 9 gruppeintervjuer med fagpersoner i ulike stillinger, samt kreftpasienter/-overlevere

17.-21. april deltok vår FUoI leder Nadra på den internasjonale konferansen Toll2024 i Rotterdam, Nederland.

Her møttes forskere fra hele verden som studerer hvordan immunforsvaret aktiveres av infeksjon og skadelige miljøfaktorer. Toll proteiner er viktige sensorer i denne prosessen, derav navnet til konferansen. Et feilregulert immunforsvar kan bidra til utvikling av en rekke sykdommer som blant annet kreftsykdom, hjertekarsykdom, diabetes type 2 og Parkinsons og Alzheimers sykdom.

Det ble presentert flere nyutviklede immunregulerende medikamenter som er under uttesting som viser lovende effekter i modeller av disse sykdommene.

Prosjektet tar utgangspunkt i et behov for å utvikle smartere og mer robuste helse – og omsorgstjenester i distriktskommuner med lange reiseavstander og økte oppgaver, gjennom å ta i bruk digitale og velferdsteknologiske løsninger. Prosjektet ser på innovative løsninger i utviklingen av virtuell avdeling for hjemmeboende personer med komplekse tjenestebehov. 

En virtuell avdeling er en avdeling som ikke finnes fysisk i et bygg eller i en institusjon, men som tilbyr samme kompetanse og oppfølging i brukerens hjem. 

Workshopens formål var å evaluere organisasjonsmodellen for innsatsteam som har vært pilotert i Vestvågøy. Prosjektet satser på samskaping av tjenesten, som betyr at de ulike aktørene deltar aktivt i tjenesteutviklingen. Aktørene bestod av representanter fra piloteringen av innsatsteam fra enhet hverdagsmestring, samt hverdagsrehabilitering, tildelingsenheten, den kommunale hjelpemiddeltjenesten og Pensjonistforbundet.

En aktiv del av iterasjonen er å forbedre tjenesteutviklingen, når vi nå evaluerer piloten, forbedres den og piloteres i de resterende tre avdelingene i enhet hverdagsmestring i Vestvågøy kommune hvorpå den blir implementert inn i tjenesten.

Sammen om barn og unges psykiske helse i Molde kommune

Gjennom prosjektet “Sammen om barn og unges psykiske helse 6-12 år» skal Molde kommune sørge for et godt og sammenhengende tilbud når barn har behov for psykisk helsehjelp. Tilbudet skal være tverrfaglig og også sørge for støtte til familien.

Medvirkning for å utvikle treffsikre tilbud

Arbeidet startet opp høsten 2023 med å be om innspill fra innbyggere og ansatte. Vi er spesielt glade for at mange barn har deltatt - til sammen har 585 barn bidratt med informasjon om hva de tenker kan være til hjelp.

Du mottar denne e-posten da du har registrert deg på vårt nyhetsbrev.

Følg oss gjerne på sosiale medier