Vi forsker på energisystemets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet |
|
|
2023 ble nok et flott år for NTRANS. Vi gjennomførte vår første disputas, en serie flotte arrangementer og publiserte mye og god forskning. Ikke minst hadde vi gjennom året et svært godt samarbeid mellom forskere og brukerpartnere i senteret. Helt på tampen av året kom nyheten om at vår direktør gjennom fire år, Asgeir Tomasgard søker nye utfordringer for NTNUs satsingsområde for energi. Vi vil benytte starten av dette nyhetsbrevet til å takke Asgeir for svært godt og inspirerende samarbeid gjennom disse årene. Han forlater heller ikke NTRANS-skuta helt, men blir en viktig del av senterets styre fremover. Ny senterleder blir Tomas Moe Skjølsvold, mens Mette Helene Bjørndal fortsetter som forskningsdirektør. Ny nestleder vil snart være på plass.
2024 markerer at FME NTRANS har kommet halvveis. Vi har fire år med viktig forskning og godt samarbeid foran oss, og vi vil fremover bygge videre på det svært solide arbeidet som er gjort i senteret så langt. Vi har en unik, tverrfaglig og bred forståelse av både mulighetene og utfordringene knyttet til energi- og klimaomstilling, og fremover vil dette bare bli viktigere. Vi gleder oss til fortsettelsen og ser frem til 2024 hvor NTRANS vil bidra til å muliggjøre en effektiv og rettferdig omstilling!
|
| Tomas Moe Skjølsvold,
ny direktør i NTRANS. |
|
|
Et sikkert tegn på at julestria nærmer seg er at NTRANS arrangerer årskonferanse i Oslo. Som vanlig samlet vi på tampen av fjoråret i underkant av hundre forskere og partnere fra næringsliv og forvaltning samt andre interesserte. Denne gangen var det overordnede fokuset på de endrede betingelsene for omstilling: den geopolitiske situasjonen, økonomien og energisituasjonen i både Norge og verden for øvrig gir nye utfordringer som må adresseres både i forskning og praksis. Samtlige presentasjoner fra konferansen er tilgjengelig her.
|
Frank Geels (Universitetet i Manchester) på Årskonferansen. |
For å hjelpe oss med å forstå hvor vi er på vei fikk vi blant annet besøk av Martin Skancke, som ga oss innsikter i hvordan klimautvalget ser på veien til et nullutslippsamfunn i 2050. Kari Espegren presentert NTRANS pathways-arbeid, mens Asgeir Tomasgard diskuterte Norges samspill med Europa fremover. Til slutt malte Frank Geels med bred pensel et bilde av en omstilling som globalt er inne i en turbulent periode. Til tross for dette er det fremgang å spore på en rekke viktige teknologier.
Neste sesjon fokuserte på kommuner og fylkers rolle i omstillingen. Her fikk vi innlegg fra Oslo, Bergen, Trondheim og Trøndelag. Her er det noen viktige felles utfordringer, for eksempel knyttet til elektrifisering og tilgang på nett, effekt og fleksibilitet. Samtidig er både arealer og natur en knapp ressurs i byene, som dessuten gjør et viktig arbeid for å sikre rettferdig omstilling. Her er det mange viktige problemstillinger som vi i NTRANS vil arbeide mer med fremover.
|
Stina Ellevseth Oseland (Bergen Kommune) og Marianne Langedal og Ida Marie Henriksen (Trondheim kommune) presenterer |
Etter lunsj fikk vi et maraton av presentasjoner fra både gamle og nye stipendiater og post docs. Det er flott å se fremgangen til disse dyktige forskerne, og å se den kreative innsatsen som legges ned i utformingen av nye prosjekt som virkelig utforsker bredden i energi- og klimaomstillingen.
På tampen av dagen fikk vi to sesjoner. Først fikk vi et dypdykk ned i diskusjoner rundt forbrukernes rolle i omstillingen, med et særlig fokus på sluttbrukerfleksibilitet. Her presenterte Milad Mehdizadeh sitt arbeid om aksept av vehicle-2-grid, og Mette Bjørndal presenterte også ny forskning om smart lading. Stian Backe presenterte viktige anbefalinger fra vårt brukercase om integrerte markeder for energi og fleksibilitet. Til slutt diskuterte Tomas Moe Skjølsvold noen sosiale dilemmaer som bør adresseres for å
lykkes med forbrukerfleksibilitet på en rettferdig og legitim måte.
En skulle kanskje tro at dette var nok for en konferansedag? Nei, på tampen av denne dagen hadde vi stadig energi til en diskusjon om fremtiden. Her presenterte Statkraft og Equinor sine analyser av veien mot 2050, mens det hele ble kommentert av Anders Bjartnes fra klimastiftelsen. På dag nummer to av konferansen brukte vi tiden på å diskutere og konsolidere forskningsplaner for de neste årene. Vi syntes årets konferanse var svært spennende og håper å se dere igjen neste gang!
|
|
|
Disputas: Kyriaki Tselika |
NTRANS gratulerer så mye til Kyriaki Tselika som er den første stipendiaten i NTRANS som disputerer!
Tselika forsvarte PhD-graden ved NHH med avhandlingen "Essays on Energy Markets and the Environment". Her setter hun søkelys på samspillet mellom energisektoren og miljøet, med sikte på å optimalisere energiproduksjon og -forbruk og gjennomføre effektive tiltak for en mer bærekraftig framtid.
Gjennom artiklene i avhandlingen analyserer Tselika hvordan fornybar energi påvirker ulike områder:
1. Hvordan fornybar energi påvirker prisen på strøm fra time til time.
2. Fornybar energis økonomiske bærekraft i det tyske kraftmarkedet.
3. Hvordan grønne obligasjoner, grønne energiaksjer og karbonpriser påvirker hverandre i
finansmarkedet, på kort og lang sikt.
En stor takk også til hennes veiledere: Gunnar Eskeland og Leif Kristoffer Sandal
Vi er stolte over prestasjonen, som er en milepæl for senteret. Les mer om avhandlingen her: https://www.nhh.no/en/nhh-bulletin/article-archive/2023/november/essays-on-energy-markets-and-the-environment/
|
|
|
Vi har nå holdt FME NTRANS gående en stund, og Luncwebinarene er en av våre stolte tradisjoner. Vi fortsetter i 2024. -
Onsdag 17. Januar får vi et lite jubileum, når Espen Moe gjester det som er vårt 75. Webinar! Moe er professor i Statsvitenskap ved NTNU og vil snakke om Legitimitet og suverenitet som utfordringer for energiomstillingen.
-
Onsdag 31. Januar får vi besøk av Anders Hammer Strømman, professor i industriell økologi og leder for NTRANS fokusområde på bærekraftsforskning. Strømman vil dele sine erfaringer som deltaker på COP28 i desember og diskutere hva utfallet av forhandlingene ble og hva det betyr for klimaomstillingsarbeidet fremover.
Deretter går det slag-i-slag annenhver onsdag med presentasjoner og diskusjoner fra brukerpartnere og forskere: følg med i outlook eller nyhetsbrevet!
|
|
|
Sterk NTRANS-representasjon i spesialutgave av verdensledende tidsskrift |
|
|
Tidsskriftet Proceedings of the National Academy of the Sciences (PNAS) hadde nylig en spesialutgave med mål om å introdusere sosio-tekniske omstillingsstudier for et stort, og særlig amerikansk publikum. Tidsskriftet er av de mest prestisjefylte tidsskriftene uavhengig av disiplin. NTRANS var solid representert.
Allan Dahl Andersen, Frank Geels og Markus Steen har en publikasjon i det prestisjefylte tidsskriftet The Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), som er på høyde med Science og Nature, med tittelen “Building multi-system nexuses in low-carbon transitions: Conflicts and asymmetric adjustments in Norwegian ferry electrification”. Artikkelen handler om at det å lykkes med avkarbonisering i viktige sektorer krever ikke bare rask implementering av grønne innovasjoner (slik som elektriske kjøretøy, varmepumper, og bio-baserte produkter) i en enkelt sektor, men også oppbygging av koplinger til andre sektorer for å støtte disse innovasjonene gjennom ressursflyt. Vår forskning viser at oppbyggingen av nye koplinger på tvers av sektorer er preget av konflikter og spenninger, fordi aktørene i begge sektorene har ulike interesser og preferanser for tekniske løsninger og reguleringer. Fordi ulike aktører ofte undervurderer disse utfordringene i starten, oppstår konflikter og spenninger ofte først fullt ut relativt sent i omstillingsprosessen. Siden spenninger i oppbyggingen av nye sektorkoplinger allerede begynner å forårsake forsinkelser i grønn omstilling, bør beslutningstakere gi mer oppmerksomhet og ressurser til dette problemet
Marianne Ryghaug og Tomas Moe Skjølsvold beskriver i artikkelen “How policies and actor strategies affect electric vehicle diffusion and wider sustainability transitions” fremveksten, utviklingen, og bruken av den elektriske bilen i Norge. Den norske elbilhistorien gir et eksempel på hvordan en grundigprosessforståelse av omstilling er viktig, og hvordan det kan peke mot nye strategier for å redusere klimagasutslipp fra mobilitet. Forskningen viser hvordan ulike og noen ganger konkurrerende samfunnsinteresser kan konvergere rundt en politisk strategi for å avkarbonisere transportsektoren, og dermed gi viktig innsikt for fremtidige bærekraftige veier og akselerasjon innenfor transport- og elektrisitetssystemer.
|
| |
|
Oppstart for samarbeid med UKERC public engagement observatory |
Som en del av arbeidet i forskningsområde 1 ble det i desember gjennomført en oppstartsworkshop for et arbeid som skal sammenlikne deltakelse i energiomstillingen på tvers av Storbritannia, Tyskland og Norge. Arbeidet ledes av professor Jason Chilvers ved University of East Anglia. Målsetningen er å forstå hvordan ulike deltakelsesformer vokser frem i ulike kulturer, samt hvordan disse deltakelsesformene påvirker utviklingen i energisystemet i de ulike landene.
|
|
|
Hva skjer i brukercase 3c? Fokus på omstilling av vare- og nyttetransport |
Det er mangel på tilgjengelige data om vare- og nyttetransport. Selv om transportører og vareeiere har god oversikt over deres historiske og planlagte transport aktiviteter, er dataene ikke tilgjengelig for myndigheter. Mangel på data for beslutningstakere og offentlige planleggere fører til forhindring av grønn omstilling ved sub-optimale beslutninger.
I dette NTRANS «use caset» sikter vi å identifisere ulike datakilder for vare- og nyttetransport. Vi har valgt Trondheim som et eksempelområde. I oktober 2020 brukte vi videoopptak og utviklet en metode for bildeanalyse for å kartlegge omfang av vare- og nyttetransport i ulike innfartsveier til Midtbyen. Figuren under viser hvor kameraene ble satt opp
|
Den utviklede metoden og mer detaljerte resultater gir viktig innsikt om situasjonen i dag, og er avgjørende for de beslutningene som skal tas fremover med tanke på omstilling av transporten. Dette skal publiseres som en NTRANS working paper i 2024.
Les mer om brukercaset her: https://www.ntnu.no/ntrans/brukercase-3c-urban-varetransport
|
|
|
I 2023 har vi i NTRANS arbeidet mye med nye forskningsplaner. Som et ledd i dette gjennomførte vi en omverdensanalyse, hvor senterets ledergruppe og styre samskapte innsikter om hvordan verden har endret seg siden NTRANS startet i 2019, og hva dette betyr for forskning og annet arbeid i og rundt energiomstillingen. Nylig publiserte vi et notat som drøfter fire sentrale aspekter som utgjør en ny kontekst for vårt arbeid. Les notatet her!
|
| |
|
Inntrykk fra workshop i brukercase med fokus på omstilling av vare- og nyttetransport |
Klimagassutslippene fra transport fortsetter å øke. Teknologiforbedringer og elektrifisering vil ikke være nok til å nå 1,5 graders målet (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/). Veksten i etterspørselen etter transport kan ikke fortsette som i dag dersom Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 og det er derfor behov for politikk og virkemidler for å redusere etterspørselen etter transport av både varer og personer. Dette NTRANS «use caset» ser derfor på omstilling av vare og nyttetransport, og aktualiserer hvordan optimalisering og
effektivisering kan bidra til redusert transportbehov og redusert klima og miljøbelastning. |
I samarbeid med brukerpartnere har vi sett nærmere på sammenheng mellom praksis i bylogistikk og de verdikjedene den tilhører, og hvordan aktørene i sisteledds distribusjon (last mile) påvirkes av aktiviteter og beslutninger tidligere i verdikjeden. Bakteppet er bl.a. en kartlegging gjennomført i Trondheim i 2022 der det ble avdekket at 80% av leveransene til tre ulike kjøpesentre ble levert med kjøretøy som hadde kun én mottaker og ett kolli om bord i bilen til samme adresse. Med andre ord er lastefaktoren lav og potensialet for mer effektiv og bærekraftig bylogistikk er stor. Så hvordan kan vi gjennom helhetlig planlegging, organisering og samarbeid på tvers av sektorer og på tvers av ulike myndighetsnivå stimulere til bedre kapasitetsutnyttelse og logistikkoptimalisering
som vil kunne bidra til redusert transport?
I desember deltok kommunale myndigheter fra Oslo, Trondheim og Bærum samt Miljødirektoratet og representanter fra næringen i et verksted hvor vi diskuterte hva som skal til for å få til en bærekraftig omstilling av vare- og nyttetransporten. Formålet med verkstedet var å se nærmere på ulike virkemidler rettet mot vare og nytte transport og som kan bidra til å løse problemstillinger rundt logistikkoptimalisering, arealbruk, kapasitet for person og gods og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Det er sentralt for virkemiddelutformingen å se person- og godstrafikken i sammenheng.
Presentasjoner fra brukerpartnerne og påfølgende diskusjon ga gode innspill til utforming av virkemidler for å stimulere til økt samarbeid i verdikjedene, nye former for organisering, og bedre inkludering av bestiller og sluttbruker i kjøp av transport. Imidlertid er utforming av virkemiddelpakker som trekker i samme retning, unngår målkonflikter, på tvers av sektorer og myndighetsnivå komplekst og utfordrende.
Det er avdekket at de lokale myndigheter har begrensa kunnskap om omfanget og utøvelsen av vare og nyttetransport og det er lite tradisjon for å inkludere og tilrettelegge for logistikk i byplanleggingen. Næringen på sin side observerer et ensidig fokus på bruk av elektriske varebiler i bydistribusjon i offentlige anbudskonkurranser og savner oppfølging og evaluering av inngåtte avtaler. Næringen etterspør videre forutsigbare og langsiktige virkemidler som gjør det enklere å planlegge og investere slik at man kan omstille i retning av mer bærekraftig vare og nyttetransport uten for stor risiko.
Resultatet av verkstedet understreker nødvendigheten av bedre kunnskapsgrunnlag om vare- og nyttetransportens rolle i et bærekraftperspektiv. Dette inkluderer mer data og bedre informasjonsdeling som vil være et viktig ledd for å kunne å få bedre beslutningstaking på tvers av økosystemene innen vare og nyttetransport. Et bedre kunnskapsgrunnlag vil også kunne gi bedre grunnlag for ny politikk og utforming av vikemiddelpakker som er nødvendig i lys av at det er vare og nyttetransporten som øker mest i og rundt de byene.
|
|
|
Ny rapport: NTRANS Socio-technical pathways and scenario analysis |
| |
De siste årene har NTRANS-forskere med bakgrunn i ulike disipliner arbeidet med å utvikle en tverrfaglig metode for å koble ulike former for modellering med ulike former for samfunnsvitenskap. Dette har arbeidet har nå resultert i rapporten “NTRANS Socio-technical pathways and scenario analysis” (NTRANS Rapport 02/2023). Rapporten gir en beskrivelse av fire norske omstillingsbaner mot 2050:
- En teknologisk endringsbane
- En inkrementell endringsbane
- En sosial endringsbane
- En radikal endringsbane
|
| |
|
De sosiotekniske scenariene er beskrevet av drivkrefter og utvikling for hver omstillingsbane. De fire sosiotekniske scenariene er basert på graden av endring av det eksisterende sosiotekniske regimet og dets sentrale aktører og institusjoner. Vi gjør det ved å skille mellom ulike grader av endringsdybde i to dimensjoner: sosio-institusjonelle og teknologiske dimensjoner. De kvalitative beskrivelsene er diskutert for å kunne kvantifisere hver omstillingsbane, og kvantifiseringen er benyttet i energisystemmodellen IFE-TIMES-Norge og i den regionaløkonomiske modellen REMES. De to modellene blitt brukt til å analysere effekten av de ulike omstillingsbanene på energisystemet og økonomien, og resultatene av analysene presenteres som scenarioresultater.
|
|
|
Utvalgte nye publikasjoner |
-
Gong, H., & Andersen, A. D. (2024). The role of material resources for rapid technology diffusion in net-zero transitions: Insights from EV lithium-ion battery Technological Innovation System in China. Technological Forecasting and Social Change, 200, 123141.
Mehdizadeh, M., Nayum, A., Nordfjærn, T., & Klöckner, C. A. (2024). Are Norwegian car users ready for a transition to vehicle-to-grid technology?. Transport Policy, 146, 126-136. -
Skjølsvold, T. M., Heidenreich, S., Henriksen, I. M., Oliveira, R. V., Dankel, D. J., Lahuerta, J., ... & Vasstrøm, M. (2024). Conditions for just offshore wind energy: Addressing the societal challenges of the North Sea wind industry. Energy Research & Social Science, 107, 103334.
Ryghaug, M., Skjølsvold, T. M., & Næss, R. (2023). The Role of Users in the Energy Transition. In Climate, Science and Society (pp. 180-186). Routledge.
Bjørndal, E., Bjørndal, M., Bøe, E. K., Dalton, J., & Guajardo, M. (2023). Smart home charging of electric vehicles using a digital platform. Smart Energy, 12, 100118. -
Siefkes, M., Bjørgum, Ø., & Sørheim, R. (2023). Business angels investing in green ventures: how do they add value to their start-ups?. Venture Capital, 1-30.
|
| |
Sammen for en effektiv og rettferdig omstilling NTRANS - Norwegian Centre for Energy Transition Strategies |
|
|
|
