_{Utgave 2 - 2024}

Hei !

Denne utgaven av Førstehjelpsinfo handler om å gjøre DEG forberedt i ulike førstehjelpssituasjoner. Derfor kan du i dette nyhetsbrevet lese om følgende tema:

• Invitasjon til psykososialt førstehjelpskurs
• Førstehjelp ved blødninger
• Førstehjelp ved drukning
• Din beredskapsplan ved alvorlig sykdom

For spesielt interesserte:

• Dødsårsaker i 2023
• Førstehjelpssaker i media

Trykk her for å lese nyhetsbrevet i din nettleser  

Psykososial førstehjelp handler om å gi den første hjelpen når du møter et menneske i krise. Det bidrar til å skape trygghet og redusere langsiktige negative konsekvenser. Ved å delta på kurset, vil du bli tryggere i møtet med mennesker som har opplevd en krise. Det kan være at de har vært vitne til ulykke eller katastrofe. Dette er temaene på kurset:

• Kjennetegn på kriser
• 4 prinsipper for psykososial førstehjelp
• Hvordan ta vare på seg selv som hjelper

Alle mottakere av Førstehjelpsinfo inviteres til gratis kurs i psykosial førstehjelp:

Vi har satt opp 2 kurs som du kan delta på digitalt (og gratis) 17. og 18. juni. Klikk på linken under for påmelding og mer informasjon. 

Dette er det viktigste når det gjelder førstehjelp på sår og kuttskader:

• Vurder alvorlighetsgraden og gjør nødvendige tiltak: Ring nødnummeret 1-1-3 ved alvorlig skade. Oppsøk lege ved større sår, betente sår eller store smerter. Vurder om blødningen er liten og kun må dekkes til, eller om du må få et press mot såret fordi det er en større blødning.
  
  
• Rensing og hygiene: Ha rene hender og bruk helst gummihansker når du jobber med sår. For å beskytte deg mot infeksjoner, unngå direktekontakt med blodet. Rens såret grundig for å unngå infeksjon. Men merk at ved alvorlig blødning prioriterer vi press mot såret, selv om hansker ikke er tilgjengelig. 
  
  
• Ha førstehjelpsutstyr klart: Vit hva du har av førstehjelpsutstyr, og hvor det er, både hjemme eller andre steder du er store deler av dagen. Du bør ha plaster, kompress, enkeltmannspakker, gasbind og sårvask. Pass på at du har dette tilgjengelig hele tiden.   

Med disse tiltakene i bakhodet kan du raskt håndtere mange ulike skader, fra mindre kutt og skrubbsår til mer alvorlige blødninger. Om du ikke har førstehjelpsutstyr tilgjengelig, så bruker du det du har i situasjonen. Sjal, klær eller plastfolie kan brukes til å dekke til og beskytte et sår, om du ikke har noe mer egnet utstyr. 

BONUSTIPS: Ha alltid en enkeltmannspakke i innerlommen, sekken eller vesken. Denne bandasjen kan brukes på små og store sår hvor et plaster ikke er tilstrekkelig.

Les mer om førstehjelp ved sårskader og utstyr til sårbehandling

^{Videoen over er en grundig leksjon i førstehjelp ved drukning. Den varer i ca 10 minutter.} 

Som livredder er det avgjørende å vurdere både din egen sikkerhet og situasjonen nøye. Ikke forhaste deg, men prøv likevel å gjøre tiltakene under på en effektiv og kontrollert måte: 

1. Egen sikkerhet: Du skal ikke gjøre noe som setter deg i livsfare.
2. Varsle om hjelp: Rop om hjelp - og ring 1-1-3 umiddelbart.
3. Vurder situasjonen: Se om personen er alene, vurder avstanden, og om det finnes flytemidler eller andre hjelpemidler i nærheten. Vurder vannforhold som temperatur, bølger og strøm.
4. Kommuniser: Signaliser til personen i vannet at du har oppfattet situasjonen.
5. Redd personen: Sørg for å få den druknende tilbake til trygg grunn, men husk alltid på din egen sikkerhet først (punkt 1). 

Etter redningsaksjonen

Det er viktig å oppsøke legehjelp etter en nesten-drukning selv om personen virker uskadd. Dette er kanskje spesielt viktig når det gjelder små barn og eldre mennesker. Men uansett alder, så kan vann i lungene føre til sekundærdrukning eller tørrdrukning. Symptomer på dette kan komme mange timer etterpå:

• Den som holdt på å drukne blir uvanlig slapp eller trøtt.
• Pustevansker, brystsmerter, hoste eller oppkast.
• Unaturlig adferdsendring.
• Tegn på nedsatt blodsirkulasjon (blek, kald og klam hud, blå lepper, osv)

Ring 1-1-3 eller kontakt legevakt hvis noen av symptomene over dukker opp i etterkant av en drukningshendelse. Dette har potensiale til å være en livsfarlig situasjon!

Les mer om førstehjelp ved drukning

De siste to årene har vi i Røde Kors bidratt til at flere kan gjenkjenne utydelige symptomer på alvorlig sykdom, blant annet på våre digitale førstehjelpskurs.

Hovedbudskapet har vært at sykdommer ikke alltid er lett å kjenne igjen. Førstehjelperen skal ikke bruke tid eller kapasitet på å prøve å slå fast hvilken sykdom det er. Den vurderingen gjøres av medisinsk personale. Vi har et forslag til en enkel beredskapsplan som du kan ha for å være klar til å reagere effektivt om noen i din nærhet plutselig blir i uforklarlig dårlig form.

Min beredskapsplan i møte med plutselig sykdom:

^{Husk å rope på hjelp! (Foto: Jannica Luoto, Bergens Tidende)}

Jeg håper denne utgaven av Førstehjelpsinfo bidrar til at du blir mer forberedt til å gi førstehjelp. Husk at motivasjon til å gi førstehjelp er nesten like viktig som kunnskap om førstehjelp. Med litt motivasjon og litt kunnskap kan du bidra til å gjøre denne sommeren tryggere for folkene rundt deg.  

Ikke glem vårt kurs i psykososial førstehjelp. Det vil hjelpe deg å bli tryggere på denne viktige delen av førstehjelpen. Hold også øynene åpne for våre ordinære digitale førstehjelpskurs som vi vil invitere til på sensommeren!

Førstehjelpsinfo etter sommerferien

Neste utgave av Førstehjelpsinfo kommer i din innboks etter sommerferien. Da skal vi blant annet skrive om hodeskader, og om hvordan en på forhånd kan bli litt mer mentalt klar til å gi førstehjelp. I segmentet For spesielt interesserte (nederst i nyhetsbrevet) vil vi gi litt "nerdeinformasjon" om hjertestartere, blant annet om hvilke hjerterytmeforstyrrelser som hjertestarteren vil / ikke vil gi sjokk på.

Har du noe du ønsker å lese om i Førstehjelpsinfo, ta gjerne kontakt ved å svare på denne eposten. 

Jeg ønsker deg en trygg og solrik sommer!

Vennlig hilsen 

Einar Irjan Ananiassen

Seniorrådgiver førstehjelp
Norges Røde Kors

FHI har nylig lansert en rapport med dødsårsakene i Norge i fjor. Vi har sett nærmere på tallene. For førstehjelpere som er begeistret for statistikk, er det kanskje tallene på ulykker og hjerte- og karsykdommer som er mest interessant. Tallene viser at antall døde av hjerneslag og hjerneblødning, og av akutt hjerteinfarkt, aldri har vært lavere i Norge. Men når det gjelder døde av ytre årsaker, så ser vi en økning.

Figuren viser hvordan dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt, og sykdommer i hjernens blodårer (som inkluderer hjerneslag) har endret seg fra 1973 til 2023. Den loddrette aksen i diagrammet viser antall dødsfall per 100 000 innbyggere hvert år. Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI).

HJERNESLAG

1. Dette sier rapporten: Antall dødsfall fra hjerneslag og andre karsykdommer i hjernen har gått dramatisk ned over tid. Tilbake i 1972 døde 6.153 mennesker av slike sykdommer, men i 2023 var tallet redusert til bare 2.041 personer. Dette er det laveste noen gang registrert av FHI. Det er også en oppsiktsvekkende forbedring fra år 2000, da dødeligheten var på sitt høyeste med en rate på 126 per 100.000 mennesker. Nå er raten nede på 41 per 100.000. Selv om vi nå ser rekordlave tall, er dødeligheten fortsatt 34% høyere enn hva vi forventet basert på tallene før pandemien. Det ser ut til at dødeligheten nå begynner å stabilisere seg.
   
   
2. Kortere sagt: Antall dødsfall fra hjerneslag og andre karsykdommer i hjernen har gått dramatisk ned over tid, noe som viser at forebyggende tiltak og behandlinger har vært effektive.
   
   
3. Viktig for førstehjelperen: Vi førstehjelpere bør fokusere på å opprettholde og forbedre ferdighetene i å gjenkjenne og handle raskt ved symptomer på hjerneslag, da tidlig intervensjon fortsatt er kritisk for å redde liv.
   Vi kan øke bevisstheten blant familie og venner om at symptomer på hjerneslag ikke alltid er åpenbare, og understreke viktigheten av rask varsling. Dette kan bidra til å redde liv.

HJERTE- OG KARSYKDOMMER

1. Dette sier rapporten: Dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste 50 årene og er nå bare en fjerdedel av hva den var tilbake i 1971. Dette merkes særlig ved sykdommer som akutt hjerteinfarkt og slag, hvor dødsfallene har minket betydelig. I 2023 registrerte vi 9.915 dødsfall fra slike sykdommer, færre enn i 2021 og 2022, men flere enn i rekordåret 2020. Selv om både antallet dødsfall og dødelighetsraten fortsatt går ned, og i 2023 var den laveste noensinne, var de likevel høyere enn det vi hadde sett før pandemien. Mellom 2010 og 2019 sank dødeligheten så mye at hvis den trenden hadde fortsatt, ville dødeligheten for hjerteinfarkt og slag teknisk sett endt opp i null rundt frem mot 2031. Men nå tyder tallene på at nedgangen i dødeligheten kanskje begynner å flate ut.
   
   
2. Kortere sagt: Dødeligheten fra hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer har også gått betydelig ned, men denne nedgangen ser ut til å flate ut.
   
   
3. Viktig for førstehjelperen: Det er fortsatt viktig for førstehjelpere å være godt trent i hjerte-lungeredning (HLR) og bruk av hjertestartere, spesielt siden akutte hjertehendelser fortsatt er vanlige. Som nevnt lengre oppe, så må vi også være oppmerksom på at symptomer på sykdom kan være vage.

ULYKKER:

1. Dette sier rapporten: I 2023 var det 2.141 dødsfall som skjedde på grunn av ulykker, og dette utgjør 74% av alle dødsfall forårsaket av ytre årsaker. Dette gir en dødelighetsrate på 42 per 100.000 innbyggere. Selv om denne raten er som forventet, var antallet dødsulykker 9 % høyere enn hva man regnet med og det høyeste som noen gang er registrert i Dødsårsaksregisteret. Den vanligste typen ulykkesdødsfall i 2023 var fall. Det ble registrert 903 slike dødsfall, mot 1.047 i 2022 og 694 i 2019. Av alle ulykkesdødsfallene skjedde 67% (1.444 dødsfall) blant personer over 70 år, og av disse var 56% (807 dødsfall) på grunn av fall.
   
   
2. Kortere sagt: Antallet dødsfall på grunn av ulykker, spesielt fall, har økt. Gruppen som er størst representert i dødelige fallulykker er eldre over 70 år.
   
   
3. Viktig for førstehjelperen: Førstehjelpere bør være forberedt på å håndtere fallskader. Vi bør alle bli bedre på å forebygge fall, spesielt på vegne av den eldre delen av befolkningen.
   
   
4. Merk: Et prosjekt i 2015-2016 gjorde at FHI økte kvaliteten på registreringen av dødsfall fra fallulykker. Før kunne mange slike dødsfall bli registrert som uspesifiserte ulykker. Derfor kan det hende at den statistiske økningen i dødsfall fra fallulykker de siste årene skyldes bedre registrering av ulykker.

Dette er førstehjelpsrelaterte nyhetssaker som Røde Kors har bidratt til i media den siste tiden:

• Avliver flere første­hjelps­myter (TV 2)
• Bunader med blod og oppkast måtte klippes opp (Dagsavisen)
• Da Johanna trykket inn gassen i stedet for bremsen, forsto Henriette at noe var alvorlig galt (Klikk.no)
• Ole fikk hjertestans på trening (NRK)

(Ingen av sakene krever abonnement)

Dette nyhetsbrevet blir sendt ut 4-5 ganger i året, med sesongbaserte førstehjelpstips, invitasjon til gratis førstehjelpskurs og aktuell førstehjelpsinformasjon. Hensikten er å gjøre deg mer forberedt på å gi god førstehjelp.

Klikk her for avmelding, om du ikke lengre ønsker å abonnere på Førstehjelpsinfo.

Ønsker du å invitere andre til å motta dette nyhetsbrevet? Send denne linken: Påmelding til Førstehjelpsinfo.

Avsender: 
Norges Røde Kors

Enhet Samfunnssikkerhet og beredskap

Hausmannsgate 7, 0186 Oslo

www.rodekors.no