NIMs årsmelding for 2023 (Dokument 6 2023–2024) ble overlevert Stortinget 21. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene. |
|
|
Artikler og kronikker fra NIM |
Vi i NIM skriver mange artikler og kronikker gjennom året. Disse tar ofte opp dagsaktuelle temaer som vi ønsker å belyse fra et menneskerettslig synspunkt. Her er det NIM har skrevet siden forrige nyhetsbrev: |
|
|
I dag overleverte NIMs styreleder Trine Skei Grande og direktør Adele Matheson Mestad fem anbefalinger til Stortinget, deriblant en anbefaling om å styrke krisesentertilbudet. |
|
|
Etter en periode med usikkerhet, stemte et flertall i EU-rådet 15. mars for å vedta EUs direktiv om virksomheters aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft. |
|
|
16. mars er Kvenfolkets dag og rundt om i landet markeres kvenenes/norskfinnenes språk, kultur og historie. |
|
|
«For dårlige risikovurderinger kan få alvorlige konsekvenser for kvinners liv. I tillegg innebærer det en risiko for menneskerettsbrudd.» Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. mars 2024. |
|
|
«Fortiden må alle kjenne, den kan vi ikke endre. Men det vi kan gjøre noe med er de handlinger som bygger fremtiden», sa sametingspresident Silje Karine Muotka i sin tale til plenum da hun innledet Sametingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. I dag kom også nyheten om at reineierne i Nord-Fosen siida har kommet til enighet med vindkraftutbygger. |
|
|
NIM mener forskjellsbehandlingen som enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er utsatt for er i strid med barnekonvensjonen. I denne nettsaken tar vi opp utfordringer knyttet til både omsorgstilbudet og forsvinninger fra mottak, hva FN har kritisert Norge for, og hva NIM har gjort på området. |
|
|
En fersk rapport fra NIM avdekker risiko for diskriminering av rusavhengige. – Alvorlig, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad. |
|
|
«Du har ikke noe her å gjøre» |
En undersøkelse om rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering |
I denne rapporten undersøker NIM rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester. Rapporten baserer seg på en kvalitativ undersøkelse som er gjennomført av NIM, hvor vi har intervjuet rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte. Disse funnene vurderes opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser. |
|
|
Høringsuttalelser, brev og innspill |
En viktig del av NIMs mandat er å gi råd til myndighetene for å best ivareta menneskerettighetene. Dette gjøres i hovedsak gjennom høringsuttalelser og skriftlige innspill til myndighetene. |
|
|
NIM mener at Sannhets- og forsoningsrapporten er et viktig grunnlag for å forstå dagens menneskerettighetsutfordringer til samer, kvener og skogfinner. NIMs innspill følger i hovedsak kommisjonens inndeling av tiltak. NIM berører temaene 1) tap av språk, 2) kunnskap og holdninger, 3) forebygging av konflikter, 4) inngrep i samiske bruksområder, 5) implementering og 6) vold og overgrep. NIM håper at kommisjonens rapport og den politiske behandlingen av den vil styrke dialogen og bidra til økt forståelse mellom statlige myndigheter og minoritetssamfunnene og mellom majoritetssamfunnet og minoritetene. Kommisjonens rapport føyer seg inn i rekken av grundige utredninger som inneholder flere tiltak som etter NIMs syn vil styrke realiseringen av flere menneskerettigheter. Det viktige nå, er at de følges opp gjennom effektive og målrettede tiltak.
|
|
|
NIM har gitt innspill til regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, med bakgrunn i tidligere anbefalinger og funn fra en undersøkelse som viser at en betydelig andel av befolkningen har observert samehets. NIM fremhever behovet for flere tiltak, inkludert et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for lærere og lærerutdanninger, utvikling av en lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets, og at politidistrikter skal samle inn og publisere statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter. NIM understreker også viktigheten av tiltak for å støtte tilskuerintervensjon mot hets og belyser sammenhengen mellom samehets, arealkonflikter og det grønne skiftet, spesielt i lys av økende hets under debatter om utbyggingsprosjekter.
|
|
|
NIM sender et innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for å løfte sidene nedbygging av norsk natur har til menneskerettighetene i forbindelse med representantforslag 76 S (2023–2024). For at myndighetene skal kunne iverksette treffsikre tiltak slik at naturens ressurser disponeres i tråd med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker NIM at myndighetene må ha en helhetlig oversikt over hvordan naturen samlet sett påvirkes av enkeltinngrep over tid. |
|
|
NIM har sendt brev til landets kommunedirektører. Formålet med brevet er å oversende kurs, verktøy og ressurser NIM har utarbeidet for å bistå kommunene med å styrke arbeidet med å gjennomføre menneskerettighetene lokalt. I tillegg gir NIM noen overordnede råd til hvordan kommunene kan få en mer systematisk tilnærming til menneskerettighetene. |
|
|
NIM har sendt brev til samtlige politiske partier representert på Stortinget. Formålet med brevet er å oversende noen av NIMs ressurser om menneskerettigheter rettet mot folkevalgte, og tilby faglige bidrag til partiene om menneskerettslige spørsmål. |
|
|
NIM har sendt brev til landets statsforvaltere. Formålet med brevet er å aktualisere kommunenes menneskerettighetsansvar, og oversende NIMs kurs og ressurser for å styrke kommunenes arbeid med menneskerettigheter.
|
|
|
NIM har sendt brev til politisk ledelse i syv av landets største byer. Formålet med brevet er å orientere om NIMs arbeid med kommuners menneskerettsansvar, og be om et møte om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med å sikre menneskerettighetene ytterligere. |
|
|
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003. |
|
|
NIM har sendt brev til Bergen kommune hvor vi anbefaler at de vurderer et overnattingsforbud i politivedtektene opp mot retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og forbudet mot nedverdigende og umenneskelig behandling i Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3. Det er etter NIMs syn nødvendig for å sikre en betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene. |
|
|
Det skal være muntlig høring i Stortingets justiskomite om lovforslaget den 27. februar. I forkant av høringen har NIM skrevet en uttalelse til komiteen om forslagets menneskerettslige sider. Etter NIMs syn bør forslaget rammes bedre inn for å sikre at det straffebelagte forbudet ikke får en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, akademisk og diplomatisk virksomhet, samt kommersiell virksomhet. NIM har også enkelt konkrete forslag til slik innramming. |
|
|
NIM ser positivt på at gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt. Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.
|
|
|
Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.
|
|
|
NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet. |
|
|
NIM har sent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forkant av deres behandling av forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. NIM mener dette er viktige forslag som vil trygge domstolenes uavhengighet, og anbefaler derfor at forslagene bør vedtas. |
|
|
|
