Fødselsnytt utgis av Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet og distribueres digitalt til klinikere ved landets fødeinstitusjoner, nyfødt/barneavdelinger og barneklinikker. Formålet er å formidle statistikk og forskningsresultat som er et direkte resultat av de opplysningene målgruppen registrerer og sender til registeret. |
|
|
Medisinsk fødselsregister i 2022 |
Institusjonsstatistikkmøtet, Grand Hotel Terminus. På scenen Kristine Stangenes, overlege ved Medisinsk fødselsregister, som presenterer fødselsstatistikken. Foto: Kjell Arne Bakke, FHI |
I mange år har Medisinsk fødselsregister (MFR) invitert til brukermøte og Institusjonsstatistikkmøte. I 2020 og 2021 da Covid-19 pandemien rammet globalt ble møtene avholdt digitalt. MFR er svært glad for at vi i år igjen kunne invitere til fysiske møter.
Institusjonsstatistikkmøtet
Rundt 120 gjester deltok på Institusjonsstatistikkmøtet den 7. april, og det knyttet seg store forventninger til årets treff da deltakerne kom tilreisende fra alle kanter av landet. Heldagsmøtet startet med registrering og kaffe med fingermat i foajeen på Grand Hotel Terminus. Mange hadde ikke sett hverandre på mange år. Gjensynet var trivelig og praten gikk livlig. Flere spennende foredrag stod på programmet. Innledningsvis ble MFRs fødselsstatistikk gjennomgått og presentert i detalj av Kristine Stangenes og Ferenc Macsali. Deretter snakket Hilde Engjom om Covid-19 og svangerskap i en global sammenheng, og viste hvordan de fleste gravide med Covid-19 infeksjon i Norge hadde et mildt forløp, og at de med alvorlig sykdom var de uvaksinerte kvinnene.
Gjesteforeleserne Olof Stephansson og Anna Aabakke fra henholdsvis Sverige og Danmark var i den forbindelse invitert til å presentere Covid-19 tall fra egne land. De faktorene som gav øket risiko for å bli smittet av Covid-19 i svangerskap som var identifisert var overvekt, røyking, astma, alder, annen ko-morbiditet og sosiale faktorer. Mens man i begge land har sett at fødselen settes i gang pretermt oftere hos smittede kvinner, fant man i Danmark at kvinner som ble smittet etter svangerskapsuke 22 oftere ble innlagt med Covid-19-sykdom og at smittede gravide har øket risiko for å føde barn som er små for gestasjonsalder, mens man i Sverige så at barn født i svangerskap med Covid-19-smitte oftere ble innlagt nyfødt intensivavdeling enn barn fra andre svangerskap. Hovedkonklusjonene fra våre naboland stemte overens med det som ble observert i Norge - at de fleste smittede gravide var asymptomatiske eller hadde liten grad av sykdomsplager.
Siri Håberg viste hvordan MFR data kan benyttes i forskning mer generelt, mens forskningsprosjekt basert på MFR data ble presentert av Hans Hvide som viste hvordan foreldres økende alder påvirket risiko for misdannelser hos barnet. Fra Tiril Tingleff fikk vi en presentasjon på sammenhenger mellom mors fødeland og forskjeller i risiko for preterm fødsel. Oppsummert ble det mange gode innspill og diskusjoner som tydet på stor engasjement hos deltakere og foredragsholdere. Referanser
Engjom H, Aabakke AJM, Klungsøyr K, Svanvik T, Äyräs O, Jonasdottir E, Thurn L, Jones E, Pettersson K, Nyfløt LT, Al-Zirqi I, Vangen S, Júlíusson PB, Källén K, Gissler M, Krebs L. COVID-19 in pregnancy-characteristics and outcomes of pregnant women admitted to hospital because of SARS-CoV-2 infection in the Nordic countries. Acta Obstet Gynecol Scand. 2021.
Norman M, Navér L, Söderling J, Ahlberg M, Hervius Askling H, Aronsson B, Byström E, Jonsson J, Sengpiel V, Ludvigsson JF, Håkansson S, Stephansson O. Association of Maternal SARS-CoV-2 Infection in Pregnancy With Neonatal Outcomes. JAMA. 2021.
Magnus MC, Örtqvist AK, Dahlqwist E, Ljung R, Skår F, Oakley L, Macsali F, Pasternak B, Gjessing HK, Håberg SE, Stephansson O. Association of SARS-CoV-2 Vaccination During Pregnancy With Pregnancy Outcomes. JAMA. 2022
Pasternak B, Neovius M, Söderling J, Ahlberg M, Norman M, Ludvigsson JF, Stephansson O. Preterm Birth and Stillbirth During the COVID-19 Pandemic in Sweden: A Nationwide Cohort Study. Ann Intern Med. 2021 www.dsog.dk/covid19
Aabakke AJM, Krebs L, Petersen TG, Kjeldsen FS, Corn G, Wøjdemann K, Ibsen MH, Jonsdottir F, Rønneberg E, Andersen CS, Sundtoft I, Clausen T, Milbak J, Burmester L, Lindved B, Thorsen-Meyer A, Khalil MR, Henriksen B, Jønsson L, Andersen LLT, Karlsen KK, Pedersen ML, Klemmensen Å, Vestgaard M, Thisted D, Tatla MK, Andersen LS, Brülle AL, Gulbech A, Andersson CB, Farlie R, Hansen L, Hvidman L, Sørensen AN, Rathcke SL, Rubin KH, Petersen LK, Jørgensen JS, Stokholm L, Bliddal M. SARS-CoV-2 infection in pregnancy in Denmark-characteristics and outcomes after confirmed infection in pregnancy: A nationwide, prospective, population-based cohort study. Acta Obstet Gynecol Scand. 2021.
|
Brukermøtet Brukermøtet er et verdifullt treffpunkt mellom innmelderne av fødselsmeldingen og mottakerne av denne i MFR. Om lag 40 deltakere deltok på brukermøtet den 6. april. I møtet legges det til rette for å presentere aktuelle problemstillinger og vi fikk høre om hvilke utfordringer brukerne opplever ved innsendelse av fødselsmeldingen. Vi fikk også innsikt i hvordan datamottak ved MFR jobber for å kvalitetssikre innholdet i meldingene. |
|
| Foto: Rupali Akerkar, FHI |
| Brukermøtet ble avholdt i Folkehelseinstituttets lokaler den 6. april. |
|
|
En stor takk for et viktig arbeid
Kvaliteten på data er avhengig av god dialog og godt samarbeid mellom MFR og klinikkene som melder inn opplysningene. Brukermøtet og Institusjonsstatistikkmøtet er viktige treffpunkt for dette samarbeidet. I årene som kommer vil vi fortsette med å videreutvikle MFR sammen med dere for å få gode data til overvåkning og til forskningsformål. I forlengelsen av dette arbeidet er målet å fortsatt kunne gi veldokumentert og forskningsbasert helserådgivning til innbyggere og helsepersonell i spørsmål rundt svangerskap, fødsel og barselomsorg. |
Vi i MFR ønsker dere alle en riktig god jul og gleder
oss til videre samarbeid i 2023! |
|
|
Månedlige oppdaterte fødselstall
Fra januar 2022 har MFR publisert foreløpige fødselstall rundt den 21. i hver måned for foregående måned. Sjekk ut MFR sin statistikkbank her. |
|
|
Fødeavdelingen Storken ved Haukeland Universitetssykehus vant Kompletthetsprisen 2022. Vi gratulerer! |
| |
|
For at MFR skal kunne levere statistikk og data av høy kvalitet er vi avhengig av god innmelding. For å sette fokus på dette deler vi ut Kompletthetsprisen til den fødeavdelingen i landet som gav oss mest komplette data det foregående år. Komplettheten blir målt som gjennomsnittlig innmeldingsgrad ved innmelding av utvalgte felter i fødselsmeldingen som vi ønsker opplysninger om ved enhver fødsel. De 6 utvalgte feltene for 2021 innmelding var følgende: - Mors bokommune
- Vekt svangerskapets start
- Vekt svangerskapets slutt
- Mors høyde
- Placentavekt
- Fosterovervåkning
For 2022 er det fødeavdelingen Storken ved Haukeland Universitetssykehus som går av med seieren. Gjennomsnittlig innmeldingsgrad for de utvalgte feltene var 98 % fra denne avdelingen. Vi er imponert over det de klarer å levere til oss! Prisen ble delt ut på MFRs brukermøte* i vår. Nedenfor ser dere 10 på topp 2022 med hensyn til kompletthet. 10 på topp kompletthet 1. Haukeland, Storken 2. Haukeland, Føden 3. Arendal 4. Akershus 5. Flekkefjord 6. Kirkenes
7. Bærum 8. Stord 9. OUS Rikshospitalet 10. Østfold, Føde B
*MFRs brukermøte er et årlig møte for MFRs kontaktpersoner ved de ulike fødeinstitusjonene og ansatte ved MFR. Se egen omtale av brukermøte over. |
|
|
Gjentagelsesrisiko for preterm fødsel og effekt av placentasykdom på risikoen |
Av Tiril Tingleff, overlege fødeavd. Ullevål (OuS) og klinisk stipendiat (UiO) Bakgrunn
Preterm fødsel er definert som fødsel før uke 37 og er hovedårsaken til neonatal mortalitet og morbiditet på verdensbasis. Risikoen for følger for det preterme barnet, både på kort og lang sikt, øker med synkende gestasjonsalder ved fødsel. Både preterm fødsel og placentasykdom har komplekse bakenforliggende mekanismer og økt risiko for gjentagelse i neste svangerskap. Placentasykdom viser seg oftest som hypertensive svangerskapskomplikasjoner og/eller intrauterin veksthemming. Preterm placentasykdom er en hovedårsak til medisinsk indisert forløsning før termin. Populasjonsbaserte studier om gjentagelsesrisikoen for preterm fødsel ut fra gestasjonsalder og placentasykdom mangler. Vi ønsket derfor å undersøke risikoen for ekstrem, veldig og sen preterm fødsel etter tidligere preterm fødsel og beregne hvor mye av gjentagelsesrisikoen som kunne forklares av placentasykdom.
Materiale og metode
Vi brukte data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og Statistisk Sentralbyrå. Kvinner som fødte sitt første og andre barn mellom svangerskapsuke 22 og 44 i perioden 1999 til 2014 ble inkludert, og utgjorde totalt 237 602 kvinner. Utfallet, som var preterm andre fødsel, ble delt inn i ekstrem preterm (<28 gestasjonsuker), veldig preterm (28+0 - 33+6 gestasjonsuker) og sen preterm (34+0 - 36+6 gestasjonsuker) fødsel. Hovedeksponering var preterm første fødsel, delt inn i de samme gruppene. Placentasykdom var definert som preeklampsi, HELLP-syndrom, eklampsi, eller barn med fødselsvekt under 5 percentilen. Som risikoestimat beregnet vi odds ratio (OR) og justerte OR (aOR) med 95% konfidensintervall (KI) for preterm andre fødsel etter preterm første fødsel, med første fødsel til termin som referanse. Vi beregnet hvor stor del av gjentagelsesrisikoen som kunne forklares av placentasykdom ved å justere for dette i en egen modell.
Resultater
Forekomsten av preterm fødsel var 5,6% i første fødsel og 3,7% i andre fødsel. Kvinner med ekstrem preterm første fødsel hadde nesten 13 ganger høyere odds for ekstrem eller veldig preterm andre fødsel enn kvinner med første fødsel til termin. Kvinner med veldig preterm første fødsel hadde nesten 7 ganger høyere odds for sen preterm andre fødsel enn kvinner med første fødsel til termin (figur 1). Placentasykdom forklarte 30-40% av gjentagelsesrisikoen for ekstrem og veldig preterm fødsel og 10-20% av gjentagelsesrisikoen for sen preterm fødsel.
Konklusjon
Denne studien bekrefter at preterm første fødsel er en viktig risikofaktor for preterm fødsel i neste svangerskap. Risikoen var høyest etter en ekstrem eller veldig preterm fødsel. Placentasykdom forklarte en høyere andel av gjentagelsesrisikoen ved ekstrem og veldig preterm fødsel enn ved sen preterm fødsel. Kvinner som har født preterm bør tilbys tilpasset svangerskapsomsorg med vurdering av individuelt tilpassede forebyggende tiltak, som albyl-e eller progesteron i senere svangerskap.
|
Figur 1. Odds ratio og justerte odds ratio for ekstrem, veldig og sen preterm andre fødsel, beregnet med multivariabel regresjonsanalyse med første fødsel til termin som referanse. Justeringer er gjort for placentasykdom, diabetes, IVF, røyking, mors alder, sivilstatus, utdannelse og mors fødeland. Andel av odds ratio som kan tilskrives placentasykdom er vist i %. |
Referanse Tingleff T, Vikanes Å, Räisänen S, Sandvik L, Murzakanova G, Laine K. Risk of preterm birth in relation to
history of preterm birth: a population-based registry study of 213 335 women in Norway. BJOG. 2021. |
|
|
Har eldre foreldre økt risiko for å få barn med misdannelser? |
Av Hans K. Hvide, professor (UiB), Julian Vedeler Johnsen, førsteamanuensis (UiB) Har eldre foreldre økt risiko for å få barn med misdannelser? Den tidligere forskningen på dette spriker og har metodiske svakheter. Vi benytter en mer egnet metode og viser at de negative effektene av eldre foreldre er mye sterkere enn tidligere litteratur indikerer. Tidligere litteratur bygger på studier der man har sammenliknet utfall for ulike foreldrepar som får barn i ulik alder (såkalt kohortanalyse). Forskjeller som disse studiene finner i hyppighet av misdannelser blant barn kan skyldes annet enn foreldrenes alder, slik som gener eller sosioøkonomisk bakgrunn.
Metoden vi benytter isolerer foreldrenes alder som en mulig forklaring på forekomst av fødselsmisdannelser. Vi ser på forskjeller innad i samme søskenflokk. Siden mor og far er de samme og bare alderen deres endrer seg, kontrollerer vi for misdannelser som skyldes andre familiære faktorer enn alder, slik som gener og uheldig miljøpåvirkning i svangerskapet. I studien bruker vi mer enn 1,2 millioner fødsler fra MFR. Vi sammenligner forekomsten av misdannelser ved fødselstidspunktet med foreldrenes gjennomsnittlige alder.
Figuren viser hvordan den estimerte andelen avkom med misdannelser øker når foreldrenes gjennomsnittlige alder øker. Den stiplede blå linjen viser den estimerte sammenhengen mellom foreldrenes alder og misdannelser når man bruker kohortanalyse (slik som tidligere litteratur). Den røde linjen viser den estimerte sammenhengen når man bruker vår metode, altså ser på forskjeller innad i samme søskenflokk. Figuren viser tydelig at når man bruker vår metode, altså kontrollerer for genetiske og sosioøkonomiske ulikheter mellom ulike foreldrepar, så blir den estimerte effekten av foreldrenes økte alder på misdannelser hos avkom meget tydelig, nesten dramatisk stor. I artikkelen viser vi at barn født av foreldre med en gjennomsnittsalder på 45-49 har to prosentpoeng høyere sannsynlighet for å ha misdannelser enn dersom foreldrene hadde fått barn ved 30-34 års alder. Dette er en stor effekt siden insidensen av misdannelser er omtrent 2.7% i utvalget totalt.
I artikkelen viser vi også at de negative effektene av foreldrenes økte alder er sterke for andre utfall, slik som dødfødsel, lav fødselsvekt og preterm fødsel. Også for disse utfallene er det slik at effekten blir sterkere når vi kontrollerer for genetiske og sosioøkonomiske ulikheter mellom ulike foreldrepar ved å studere forskjeller innad i samme søskenflokk.
|
Referanse Hvide, H.K., Johnsen, J. & Salvanes, K.G. Parental age and birth defects: a sibling study. European Journal of Epidemiology 36, 849–860 (2021). https://doi.org/10.1007/s10654-021-00734-8 |
|
|
Ny doktorgrad: Infeksjon hos nyfødte og spedbarn som årsak til cerebral parese og andre nevrologiske utviklingsforstyrrelser |
Maren Mynarek forsvarte 7. desember 2022 ph.d.-graden i medisin ved NTNU. Hun har brukt data fra Medisinsk fødselsregister sammen med informasjon fra flere andre nasjonale registre (Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Norsk Pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Nasjonalt referanselaboratorium for Gruppe B Streptokokker (GBS)) til å undersøke om tidspunkt mellom vannavgang og fødsel påvirker risiko for cerebral parese hos den nyfødte og om infeksjon med GBS før fylte ett år var forbundet med spedbarnsdødelighet og nevrologiske utviklingsforstyrrelser.
Veiledere har vært professorene Torstein Vik, Jan Egil Afset og førsteamanuensis Guro L. Andersen.
Cerebral parese (CP) er en samlebetegnelse på en gruppe motoriske forstyrrelser som skyldes skader av de delene av hjernen som styrer kroppens holdning og bevegelser og er den hyppigst forekommende motoriske funksjonshemningen hos barn. Selv om man fortsatt har begrenset kunnskap om årsakene og mekanismene bak tilstanden, antar man at opptil 80 % er forårsaket av skader før fødselen, skader som kan være forårsaket av intrauterine infeksjoner eller infeksjon hos det nyfødte barnet. Gruppe B streptokokker (GBS) er den bakterie som er den hyppigste årsaken til blodforgiftning og hjernehinnebetennelse blant nyfødte. Dødeligheten er mellom 5-10 % i høyinntektsland, og man mener at minst hvert tredje barn som overlever en
hjernehinnebetennelse med denne bakterien vil utvikle nevrologiske funksjonsnedsettelser.
Fostervannsavgang før fødsel behandles ulikt avhengig av om kvinnen er til termin og om hun får rier etter vannet har gått. Få studier har undersøkt langtidskonsekvenser av preterm vannavgang (PROM) hos barn født til termin.
Studiene som inngår i avhandlingen viste at risikoen for CP økte med 60 % for barn født mer enn 24 timer etter PROM når man sammenliknet med barn som ikke var født etter PROM, selv om sannsynligheten for å få CP fortsatt var relativt lav.
MR-undersøkelser tyder på at barn med CP født mer enn 24 timer etter PROM er mer sårbare for en moderat reduksjon i oksygen og blodtilførsel til hjernen slik at de i større grad får en permanent hjerneskade.
Fra årene 1996 til 2012 var 6 per 10 000 spedbarn i Norge registrert med en alvorlig GBS-infeksjon. Barna hadde mer enn 20 ganger høyere risiko for å dø i spedbarnsalderen og for å få CP sammenliknet med andre nyfødte. I tillegg fikk hvert femte barn med gjennomgått GBS-infeksjon senere en nevrologisk utviklingsforstyrrelse, deriblant autisme, ADHD og CP. Tilsvarende tall for barn født i samme periode i den generelle befolkningen lå på rundt 1 av 17.
Avhandlingen demonstrerer at byrden av å gjennomgå en alvorlig GBS-infeksjon i første leveår er høy og peker på et behov for en effektiv GBS-vaksine. Videre anbefaler forfatterne at barn som har overlevd en alvorlig GBS-infeksjon bør følges spesielt i oppveksten for å sikre adekvat behandling og oppfølging så tidlig som mulig i den gruppen som utvikler nevrologiske utviklingsforstyrrelser. |
|
|
Ny doktorgrad: Postpartum hemorrhage in families, a Norwegian population-based study |
|
|
Alle avsluttede svangerskap etter 12. uke skal meldes MFR. Vi ser at informasjon om spontanaborter ofte meldes sporadisk og vi arbeider med å forenkle arbeidet med å melde disse. I mellomtiden håper vi at alle husker å melde alle svangerskap over 12 uker.
Medisinsk fødselsregister er hjemlet i helseregisterloven § 11, og helseopplysninger tilknyttet direkte personidentifiserende kjennetegn kan behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret.
Informasjon og veiledning om hvordan sende fødselsmelding elektronisk eller på papir finnes her.
Vi ber om at medisinsk fødselsmelding sendes til: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister Postboks 973 Sentrum 5808 Bergen Når papirmelding til MFR sendes for spontanaborter, må den også inneholde utfyllende opplysninger om mor, svangerskapet og fødselen. |
| |
|
-
Opplysninger om snus er tatt med i ny fødselsmelding. Vi gjør oppmerksom på at det kreves samtykke for innhenting av dette, på lik linje med røykeopplysninger.
- Registrer kvinnens vekt ved svangerskapets begynnelse og slutt.
- Registrer type fosterovervåking
- Registrer induksjonsmetode, indikasjon for induksjon og/eller indikasjon for inngrep under fødselen. Kryss av, eller spesifiser med fritekst.
- Registrer barnets presentasjon/leie.
- Registrer hvilken type analgesi/anestesi som er brukt ved keisersnitt.
|
| |
| Redaksjon: Kristine Stangenes
Liv Cecilie V. Thomsen
Pétur B. Júlíusson Solveig Warhuus Eriksen
|
| |
|
|