Vi forsker på energisystemets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet
Skjermbilde fra innlegget til Finance Norway-direktør, Idar Kreutzer. Du kan lese hele presentasjonen hans med tema "Financing the energy transition" ( kl.14.45) på konferansesiden (lenke under). 107 deltakere på årskonferansen 7. desember Den aller første årskonferansen for FME NTRANS 7. desember var heldigital, og hadde et variert program, med innlegg fra både brukerpartnere og forskerpartnere.
Hele 107 personer var med fra starten, og mange fulgte med hele dagen. På grunn av vårt internasjonale publikum foregikk hele konferansen på engelsk.
Gikk du glipp av konferansen, eller noe du vil se igjen? Vi har fått inn en god del presentasjoner som er publisert på konferansens programside.
Blogginnlegg fra styrelederen: NTRANS' styreleder Henrik Sætness (Statkraft) har skrevet en hyllest til de ekte ekspertene i dette blogginnlegget.
To nye publikasjoner fra NTRANS-forskere Policy brief Denne anbefalingen til kommunene er skrevet av forskerne Pernille Seljom (IFE) og Marius Korsnes (NTNU).
Working paper Om lavkarbon-innovasjoner for kystnær shipping i Norge, og hvordan forholdet mellom teknologier (f.eks. batterielektrisk) og sektorer (f.eks. kraftsektoren) kan endres når omstillingen akselererer. Forfattere: Tukka Mäkitie (SINTEF), Jens Hanson (UiO-TIK), Markus Steen (SINTEF Digital), Teis Hansen (Lunds Universitet) og Allan Dahl Andersen (UiO-TIK).
Ferske NTRANS-perspektiver På årskonferansen presenterte fire av NTRANS' ph.d.-kandidater sine ferske perspektiver og prosjekter på den digitale scenen. (Innleggene er lenket opp på konferansesiden.) Kortnytt Så du Asgeir Tomasgard på Dagsrevyen?
Nytt FME: NorthWind
Eksperter i vinden Vår direktør, Asgeir Tomasgard forsvarer energiforskernes ekspertise.
Flere nylige publiseringer fra NTRANS-forskere
Matpakkewebinarene fortsetter Lunsjwebinarene vi har arrangert for partnere hver torsdag i høst har vært en suksess!
Julehilsen fra senterledelsen 2020 går mot slutten, men mellom oss og neste år finner vi enda julen. Man skulle kanskje ikke tro det, men julen er en veldig interessant periode i et energi- og klimaomstillingsperspektiv.
På den ene siden er julen en forbrukshøytid. I 2019 brukte hver nordmann omtrent 6500 kroner på julegaver, noe som bidro til å holde de økonomiske hjulene i gang, men som samtidig er en stor bærekraftsutfordring. Julen er også spennende for de av oss som er interesserte i energietterspørsel og energiforbruk, fordi den illustrerer at samfunnets rytme er helt avgjørende for å forstå når og hvordan vi bruker energi. Centre for global Development anslo i 2017 at elektrisitetsforbruket til julebelysning alene i USA er høyere enn det årlige forbruket av elektrisitet for land som Laos, Senegal og Malawi. Her hjemme har rapporter fra SINTEF pekt på at forbrukstoppen for elektrisitet i norske husholdninger gjerne finner sted i uke 51. Når det gjelder transport ser bildet omtrent likt ut: i et normalår er juletrafikken enorm både på veiene og i lufta i dagene før og etter julaften.
På denne måten er jula ekstrem: den viser hva som skjer når de fleste av oss unner oss en kollektiv beinstrekk med fokus på hygge i samvær med kjente og kjære. I dette er energi en helt sentral innsatsfaktor, og for mange blir det ikke julestemning uten at lysene skrus opp, induksjonstoppene settes i arbeid, samtidig som vi ser på Disneys julesending på NRK og øker innetemperaturen med et par grader for kosens skyld. Samtidig minner jula oss på et trivielt og hverdagslig poeng. Fra dag til dag, uke til uke og årstid til årstid har samfunnet en rytme som i stor grad er med på å forme etterspørsel og behov for energi og transporttjenester. Når stadig mer av samfunnet elektrifiseres bakes større andeler av dette mønsteret inn i et strømnett, som i økende grad driftes med kraftkilder med variabel produksjon. Julen fremstår derfor som en brutal test for en viktig utfordring i årene fremover: hvordan kan vi gjøre strømforbruket mer fleksibelt i møte med en ny energivirkelighet? Hva er din sluttbrukerfleksibilitet verd på julaften?
Vi skal ikke benytte denne anledningen til å moralisere over effektbehovet til landets ribbe-, pinnekjøtt- og lutefiskproduksjon. Det er oss alle vel forunt etter et 2020 som har vært vanskelig, men samtidig et svært vellykket første år for FME NTRANS. Vi har gjennomført en lang rekke godt besøkte arrangementer, produsert forskningsartikler og rapporter, kommet med innspill til beslutningstakere og bransje og startet nye prosjekter. Årsaken til dette finnes i kombinasjonen av en gruppe usedvanlig dyktige forskere og engasjerte brukerpartnere som sammen har gjort 2020 til noe helt unikt. Derfor vil vi benytte anledningen til å takke for samarbeidet og ønske god jul og godt nyttår. Så får vi heller løse fleksibilitetsutfordringene når vi er tilbake for fullt i januar!
Beste hilsener fra senterledelsen,
Asgeir Tomasgard Sammen for en effektiv og rettferdig omstilling
NTRANS - Norwegian Centre for Energy Transition Strategies
|
|