Nyhetsbrev fra biblioteket og forskningsadministrasjonen #8
I dette nyhetsbrevet finner du informasjon rettet mot MFs forskere og undervisere. Denne gangen får du vite mer om egenarkivering av post-print, forskningsstøtte i biblioteket, og du får en snarvei til et intervju med Mina Monier, leder av MFs lab for digital humaniora.
Egenarkivering av post-print: Hva, hvorfor og hvordan
Hva?
Post-print eller AAM (akseptert manuskriptversjon) er forfatterversjonen av en vitenskapelig artikkel. AAM/forfatterversjonen vil innholdsmessig være lik den publiserte versjonen, men uten forlagets formattering, layout og design.
Hvorfor egenarkivere (what’s in it for you?)
Du øker muligheten for at din forskning blir lest og anvendt. Arkivteknologi sørger for at fulltekst og metadata blir «høstet» av søkemotorer, uavhengig av hvor arkivet befinner seg. Innholdet i åpne arkiver, som Brage-arkivene eller universitetenes arkiver, er dermed tilgjengelig for alle som har internettilgang.
Du bidrar til at MFs forskningsarbeider samles og lagres for fremtiden. Institusjonens samlede produksjon kan brukes i «markedsføring» overfor bevilgende instanser og potensielle studenter og ansatte. Institusjoner som har mye materiale tilgjengelig i sitt arkiv, viser vilje til å dele kunnskap og forskningsresultater med allmennheten.
Finansierende institusjoner, som EUs rammeprogram for forskning eller Norges forskningsråd, krever at forskningsresultater som blir til under deres programmer, gjøres tilgjengelig i online arkiv. Egenarkivering er altså påkrevd for forskere som mottar prosjektmidler fra NFR eller fra EUs programmer.
Hvordan egenarkivere?
Det er to måter å gjøre det på, og veiledning finner du på bibliotekets nettsider.
Huskeregel: Har artikkelen din CC-lisens? Da kan du laste opp den endelig publiserte versjonen i Cristin. Hvis ikke, laster du opp den aksepterte versjonen (AAM).
Foto: Universitetet i Münster
Digital humaniora: Fra nødvendighet til nysgjerrighet
- Digitale metoder har revolusjonert arbeidet med nytestamentlig tekstkritikk, sier Mina Monier med henvisning til sitt eget fagfelt.
I et ferskt intervju på mf.no kan du lese om hvordan Minas interesse for digital humaniora vokste fram av nødvendighet: I arbeidet med tekstkritisk analyse av Markusevangeliet innså han at dette ville innebære så store datamengder at det ikke kunne la seg gjøre uten å ta i bruk digitale verktøy.
– Jeg ble nødt til å finne digitale metoder for å håndtere materialet. Da jeg fordypet meg i de forskjellige metodene for såkalt digital humaniora, viste det seg at det er et interessefelt som er verdt å forfølge i seg selv.
Sammen dekker vi områdene vitenarkiv og Cristin, spørsmål om lisenser, åpen publisering, APC-avtaler, og lagring av forskningsdata – med mer. Den årlige rapporteringen til departementet er det bibliotekleder som står for.
Har du spørsmål rundt noen av disse temaene, trenger du veiledning eller avklaringer, så er det bare å kontakte oss på forskningsbibliotek@mf.no så fordeler vi henvendelsene etter kapasitet og kompetanse.