Steroideavhengighet blant ruspasienter kan være indikasjon på større kognitive og emosjonelle utfordringer

Forekomsten av steroidebruk er større blant personer med rus- og avhengighetslidelser enn i den generelle befolkningen. En av tre pasienter i rusbehandling har prøvd anabole-androgene steroider (AAS), og mange ruspasienter utvikler avhengighet også av AAS. Både avhengighet av AAS og klassiske rusmidler kan ha sammenheng med personlighetstrekk og svekkede eller nedsatte selvstyringsfunksjoner. Man vet likevel lite om ruspasienter som i ulik grad bruker AAS skiller seg fra ruspasienter som ikke har erfaring med AAS.

Morgan Scarth er stipendiat ved RusForsk og har sammen med kollegaer publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet Drug and Alcohol Depencene. Her undersøker  de sammenhengen mellom avhengighet til AAS, selvstyringsfunksjoner og personlighetstrekk blant pasienter med rus- og avhengighetslidelser.

LES MER HER

Har undersøkt elastisitet i blodårene til steroidebrukende mennesker og mus

Høy bruk av anabole-androgene steroider (AAS) bidrar til økt risiko for negative kardiovaskulære hendelser, men likevel har vi lite kunnskap og hvordan AAS-bruk påvirker blodårene.

Helene Støle Melsom er medisinstudent på Forskerlinjen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Gjennom samarbeid med Steroideforskningsgruppen hos RusForsk har hun undersøkt hvordan blodårene til AAS-brukere oppfører seg, og sammenlignet funnene med funn hos mus som fikk testosteronbehandling.

- Funnene kan bidra til å forklare hvorfor unge brukere av anabole androgene steroider har økt risiko for kardiovaskulære hendelser, forteller hun.

LES MER HER

Hva skiller de som overlever overdoser fra de som dør?

Norge ligger høyt på den internasjonale overdosestatistikken. Det meste vi vet om rusbruk ved overdoser kommer fra det vi det om de som har dødd av overdosen, og man vet for lite om hva som skiller fatale fra ikke-fatale overdoser.

I 2018 ble det opprettet et samarbeid mellom Ambulansetjenesten og Rusakuttmottaket på Aker sykehus. Hensikten var at personer som hadde tatt overdose, etter oppvåkning fra Ambulansetjenesten skulle tilbys spesialisthelsetjenesteoppfølging ved Rusakuttmottaket, og eventuelt videre i TSB sine tjenester.

Det var ønskelig å knytte forskning til dette samarbeidet, og studien kom til som følgeforskning. Det har resultert i en forskningsartikkel som nå er publisert i British Journal of Clinical Pharmacology.

LES MER HER

Rekruttering til Hekta på jobb avsluttet

Inklusjonsperioden i Hekta på jobb-prosjektet ble avsluttet 31.mai etter to år og tre måneder med rekruttering. Målet var å rekruttere 200 deltakere til prosjektets randomiserte studie. Endelig antall ble 202.

Datainnsamlingen til RCT-studien fortsetter i 12 måneder til. Rekruttering i prosjektets observasjonelle studie varer frem til 1.oktober og vår PhD-stipendiat er i gang med kvalitative intervjuer.

LES MER OM HEKTA PÅ JOBB HER

PriSUD-prosjektet med protokollartikkel

PriSUD-Norden har som ambisjon å evaluere behandlingen av ruslidelser blander personer med fengselserfaring i Norge, Sverige og Danmark.

Nå har hele prosjektgruppen gått sammen og skrevet en protokoll-artikkel som beskriver i helhet hva prosjektet er, hva de skal jobbe med i årene fremover, og hvorfor dette er viktig arbeid.

LES MER OM PRISUD-PROSJEKTET HER

Registerkobling fullført i PriSUD-prosjektet

I løpet av våren er fengsels-kohorten nPRIS  blitt linket til flere sentrale registre og dataene er nå tilgjengelige for prosjektmedarbeiderne i TSD.

Vi jobber med mange spennende prosjekter knyttet til koblingen, blant annet YoungPris, hvor vi vil jobbe med å få mer kunnskap om de unge i fengsel, deres behov og hvordan det går med dem over tid, i Norge, Sverige og Danmark.

LES MER OM YOUNGPRIS HER