Hver måned sender vi ut informasjon rettet mot dere som forsker og underviser. Denne gangen får du vite mer om digital humaniora og om teologiske forskningsbibliotek. I tillegg får vi innblikk i MF-bibliotekets forberedelser til lansering av Nasjonalt vitenarkiv (Cris/NVA).
Bildet er gjort tilgjengelig med Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license. Kilde: Università degli Studi di Milano ( via Wikimedia commons)
Lab for digital humaniora - på MF
Som rektor nevnte på mandagslunsjen denne uka planlegges etableringen avMF lab for digital humaniora. Dette er et «laboratorium» for analyse og visualisering av data innenfor de tradisjonelle humanistiske fagene.
Målet med lab’en er å fremme empirisk forskning på manuskripter og å utvikle digital humaniora ved hjelp av nye og etterspurte metoder.
MF Lab skal blant annet samarbeide med MFs sentre og forskningsgrupper om å blant annet
gi opplæring til masterstudenter og yngre humaniora-forskere i bruk av digitale verktøy og enkel programmering,
støtte nye prosjekter og samarbeid som tar sikte på å teste banebrytende hypoteser innen manuskriptstudier,
avholde felles arrangementer med andre fagmiljøer for å tiltrekke flere studenter som vil kunne være interessert i å forske på humaniora ved bruk av digitale metoder og verktøy, etc.
Tilsvarende lab’er finnes allerede ved flere norske institusjoner:
Et nettverk av akademikere med engasjement for åpen forskning inviterer nå til en spørreundersøkelse for å kartlegge åpen forskning i Europa.
I undersøkelsen ønsker de innspill fra forskere som har erfaring med dette, men også fra dere som i mindre grad har kjennskap til eller interesse for åpen forskning.
Digital humaniora i teologi og religionsvitenskap
Boka Digital Humanities and Libraries and Archives in Religious Studies (De Gryuter, 2022) presenterer eksempler på hva digital humaniora kan bety i fagfeltene i teologi og religionsvitenskap.
Fra introduksjonen:
«Digital humanities bear the potential to transform not just research, but the practice of the humanities academy.»
Cris/NVA – forskningsinformasjon og vitenarkiv samlet i ett system
I midten av desember er det endelig kroken på døren for det gamle Cristin-systemet og for vårt institusjonelle vitenarkiv (MF Open). Den nye tjenesten som erstatter disse to parallelle systemene har foreløpig fått navnet Cris/NVA.
Alle våre innførsler fra Cristin og MF Open har i løpet av dette året blitt kvalitetssikret. Her har spesialbibliotekar Bente Røren gjort en kjempeinnsats! Hun har rettet i flere hundre poster fra Cristin som manglet forfatter, forlagsinformasjon m.m., hun har oppdatert MFs personregister i Cristin, og avsluttet et stort antall personprofiler som ikke lenger jobber ved vår institusjon - i tråd med GDPR-reglene. Når det gjelder MF Open, har Bente gått gjennom og korrigert embargo- og forfatteropplysninger på nærmere 500 poster. I tillegg er et stort antall publikasjoner lastet opp til vitenarkivet vårt, metadata registrert, og lisenser sjekket for deling. Alt dette for å gjøre MF klart for nytt vitenarkiv.
Cris/NVA-prosjektet handler om å etablere en felles nasjonal løsning for forskningsinformasjon og vitenarkiv. Tjenesten gir oversikt over norsk forskning, gjør publikasjoner åpent tilgjengelig og tilrettelegger for gjenbruk av metadata.
Tidslinje for sentrale aktiviteter i Cris/NVA-prosjektet
Innføringen av NVA begynner i midten av november. Da blir en første versjon av løsningen overlevert til MF og vi vil da teste ut tjenesten i sin helhet.
På dette tidspunktet skal nødvendig funksjonalitet etter planen være ferdig utviklet.
Full overgang til NVA vil skje etter april 2024, etter en lengre periode med brukertesting.
Cristin-rapportering 2023
Rapporteringen ved MF for 2023 vil skje via Cristin som tidligere år.
Begrunnelsen for dette valget, framfor å utføre rapporteringen i NVA, er å bruke god tid til utprøving av den nye løsningen, og redusere risiko som gjerne følger med nye løsninger.
Fra og med 2024 tar vi etter planen i bruk NVA, som da vil erstatte Cristin og dagens lokale vitenarkiver fullt og helt.
Samarbeid på tvers av grenser og institusjoner er helt nødvendig for at forskere og studenter skal få tilgang til det de bøkene og bibliotek-ressursene de trenger. Dette krever koordinering, kjennskap til andre biblioteks samlinger, og et godt kollegialt samhold.
I Norge startet et uformelt samarbeidsforum for teologiske bibliotek tidlig på syttitallet. Etter hvert ble samarbeidet mer formelt gjennom Forum for teologiske og religionsfaglige bibliotek (FTRB). Her deltar i dag 10-15 bibliotek (universitetsbibliotekene, de private og offentlige høyskolebibliotekene, og Nasjonalbiblioteket).
Fra 2006 har FTRB vært medlem av BETH, Bibliothèques Européennes de Théologie, en økumenisk føderasjon av bibliotekorganisasjoner som representerer rundt 1500 bibliotek i 15 europeiske land. BETH utgjør således et solid kontaktnettverk. Siden høsten 2022 er MFs bibliotekleder Hanne Storm Ofteland valgt til president for BETH. Dette er et prestisjefylt verv og en fjær i hatten både for MF-biblioteket, for MF og for FTRB!
I månedsskiftet september/oktober arrangeres BETHs 51. konferanse med temaet Utfordringer for teologiske/kirkelige bibliotek i Europa i dag. Mange teologiske bibliotek har svært verdifulle samlinger som må sikres for ettertiden. Det er ønskelig at denne kulturarven blir gjort tilgjengelig for allmennheten, noe som krever store investeringer. Dette og mye annet blir presentert og diskutert på årets konferanse som finner sted i Córdoba.